KOMMENTARER

Det utenkelige

Vestens sammenbrudd

Afghanistan er ikke bare et vanvittig militært og politisk nederlag. Det er også et sammenbrudd for ideen om Vesten.

BOMMEN GÅR NED: For Afghanistan. Taliban-soldater kontrollerer Kabul. Foto: AFP / NTB
BOMMEN GÅR NED: For Afghanistan. Taliban-soldater kontrollerer Kabul. Foto: AFP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Da USA og deres allierte gikk inn i Afghanistan for 20 år siden så hadde det to hensikter. Å knuse terrornettverket til al Qaida som sto bak det spektakulære angrepet mot New York og USA 11. september 2001. Og å så et demokratisk frø som skulle spire. Under felttoget lå en forventning om at afghanerne etter ti-år med krig, og fem år med brutal Taliban-terror, skulle få det svenskene kaller «en doft av den fina värden».

Lukta av en bedre verden skulle være nok til å bygge an annen politisk kultur. Så krigspresident George W. Bush og hans forsvarsminister Donald Rumsfeld tok sjansen på den billige varianten av demokrati-spredning, med kun å bruke militære muskler, med å gjøre denne formuleringen til sitt mantra for felttoget; «vi skal ikke drive med nasjonsbygging». Dagens president Joe Biden understreket dette poenget da han denne uka måtte forsvare avslutningen av krigseventyret. USA var ikke i Afghanistan for å bygge skoler for jenter, men for å forsvare landet mot terror. Punktum.

BØNN TIL JENS: Journalisten Lailuma Sadid fra Brussels Morning var svært berørt da hun stilte Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg spørsmål om situasjonen i Afghanistan tirsdag 17. august. Video: Nato Vis mer

USA lyktes i første omgang med å knuse al Qaida. Men hva er det verdt når Taliban nå er tilbake igjen ved makta? De kan nå gjøre akkurat som de vil - med både al Qaida og IS - vel vitende om at både Vesten og Resten er vaksinert mot ethvert militært eventyr i Afghanistan i all overskuelig framtid. Og selv om klassisk utenrikspolitisk tankegang bør mane Taliban til forsiktighet, så er dette nå helt opp til talibanerne selv, om de vil være en mer normal politisk aktør enn sist gang. Eller ikke?

2,3 billioner dollar har sammenbruddet for ideen om Vesten i Afghanistan kostet. Dette er prisen for troen på at bare vi viser fram vår velstand, vårt demokrati - dette var riktignok før Donald Trump - og våre framganger, så vil Vesten være et eksempel til etterfølgelse. For alle.

For nest etter den prisen afghanerne selv nå må betale, så er det sammenbruddet for ideen om Vesten, som til tross for alle pengene som er kastet bort, er den høyeste prisen for sammenbruddet i Afghanistan. For 30 år siden skrev den amerikanske statsviteren Francis Fukuyama boka The end of History, om hvordan det liberale demokratiet og markedsøkonomien hadde vist seg som det overlegne styringssystem etter Den kalde krigens slutt. Dermed kunne man proklamere historiens slutt, fordi ikke noe annet system kunne konkurrere med Vestens verdier og resultater, mente Fukuyama. Men nå er altså Vestens verdier - både ideologiske og materielle - slått på slagmarken i den på de aller fleste måter tilbakestående steinrøysa Afghanistan. Og hva betyr egentlig det?

Det betyr blant annet at troen på progresjon, som har drevet Vesten siden opplysningstida, har fått en kraftig knekk. Det er selve framskrittet som har fått seg en kraftig en på trynet i Afghanistan, troen på at verden går framover, drevet blant annet av tanken om den forførende verdien av «en doft av den fina värden».

I motsetning til det moderne Kina vil neppe et taliban-styre i Afghanistan ha noen politisk tiltrekkingskraft noen andre steder i verden. Men nettopp det understreker også poenget, nemlig at til tross for pengene, nasjonsbyggingen som Norge og europeerne tross alt drev med i Afghanistan, med bygging av skoler, sykehus, og institusjoner, så er altså Afghanistan tilbake til start, til der de var for 20 år siden. At en så vanvittig lite tiltrekkende bevegelse som Taliban har beseiret Vesten, er et avsindig nederlag for Vesten som tanke. Til tross for problemene et Taliban-styrt Afghanistan skaper, så merkes skadefryden i hovedsteder som Beijing, Moskva, Teheran, og kanskje også til og med i Ankara, til tross for at Tyrkia er medlem av Nato. Det er også en del av prisen for Afghanistan.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer