Bekymret over ruskjøring til sjøs
Politiet melder om 60 båtførere som ble tatt med over 0,8 i promille, langs Agderkysten i fjor sommer. De frykter at denne sommeren blir like ille.
I løpet av åtte uker i fjor sommer ble 60 båtførere tatt med promille over 0,8 langs Agder-kysten.
- Et skremmende høyt antall, faktisk en dobling fra 2017, skriver Agder politidistrikt i en pressemelding.
Koordinator for sjøtjenesten, Magnus von Porat Fiane, frykter alvorlige ulykker. Mange setter seg selv og andre i fare ved å kjøre med høy promille. Nå som kveldene blir mørkere, øker risikoen for ulykker, utdyper han.
- Alkohol og andre rusmidler øker denne risikoen ytterligere. Nå må sjøfolket tenke seg om, slik at vi unngår stygge ulykker i Agder også denne sommeren, sier Fiane i uttalelsen.
De fleste dødsulykkene i fjor skjedde i Hordaland, Telemark og Vest-Agder.
Høy fart, rus og tussmørke
En båttur i rus kan få fatale konsekvenser. I fjor var det 23 personer som mistet livet i ulykker med fritidsbåt. Høy fart, rus og tussmørke er et mønster som går igjen. Alle de involverte var yngre enn 45 år. Tre av dem var tenåringer.
Hittil i år har ni personer omkommet. Selv om kjøring av båt i ruset tilstand er et problem, er dette tallet det laveste Sjøfartsdirektoratet har registrert, skriver NRK.
To medlemmer fra Statens havarikommisjon for transport har sammen med to leger sett nærmere på fellestrekkene ved disse ulykkene i Tidsskriftet for Den norske legeforening.
Det er på vei hjem fra utelivet at kollisjoner mellom båter, eller båter som går på grunn oppstår. Førerne er kjent med farvannet og har erfaring med båt. I hovedsak er det livstruende hodeskader som enten er direkte dødsårsak eller til hinder for selvberging. Verken fører eller passasjer rekker å reagere før ulykkene.
Fem av seks båtførere var påvirket av rus, med gjennomsnittlig promille på 1,4.
Promillegrensen for båt under 15 meter er 0,8. Det er fire ganger høyere enn for bil. Studier som Tidsskriftet for Den norske legeforening viser til, sier at 94 prosent av dem som har en promille på 0,8, har svekkede kjøreferdigheter i bil.
Erfaringer fra veitrafikken viser at dersom promillegrensen senkes til 0,2, vil det bli færre personskader og dødsulykker. Med det nevnt vil ikke en strengere promillegrense ha noen positiv effekt hvis kontrollene uteblir.
Kan redusere dødstallet
Forfatterne mener at flere ulykker kunne vært unngått. Ved å se på hva som går igjen, er det mulig iverksette forebyggende tiltak.
Et sentralt trekk ved ulykkene er at det tar lang tid, rundt 45 minutter, før andre blir klar over at noen er i nød. Det skyldes at varslingsmåter ikke er tilgjengelige. Tidlig varsling om nød og posisjon, ved hjelp av mobiltelefon, fløyte, nødbluss og liknende kan utgjøre en enorm forskjell.
Også redningsvest ble også ofte ikke brukt, ble brukt feil, eller man sørget ikke for frie luftveier. De omkomne var heller ikke kledd for å ligge i sjøen. Bruk av påkledning som kan forsinke nedkjøling, er dermed også avgjørende.
Men de bakenforliggende årsakene til ulykkene er ofte rus. Det trekkes fram at det er et stort behov for mer forskning på sammenhengen mellom personskader ved båtulykker og risikofaktorer som alkohol- og medisinbruk, slik at forebyggende tiltak kan iverksettes.
