Aarønes, som bare ble kalt «Anka», har utvilsomt en innholdsrik karriere å se tilbake på. Med flagget på brystet vant hun EM-gull i '93, VM-gull i '95 og OL-bronse i '96, i tillegg til en rekke titler med klubblaget Trondheims-Ørn.

27 år seinere er hun spent på om kvinnelandslaget, med Ada Hegerberg i spissen, kan gjenta tittelbedriften og reise hjem til Norge med et nytt gull i bagasjen fra EM i England.

Hun forteller også om utenlandseventyret i USA, terroren den 11. september og hvorfor hun la opp i en alder av 28 år,.

Men, selv om hun definitivt har flest positive opplevelser å se tilbake på, er det spesielt en nedtur hun trolig aldri kommer til å glemme.

- Mitt verste minne

Karrierens aller største bunnpunkt kom i bronsefinalen mot Brasil i VM 1999. Etter ordinær tid og ekstraomganger sto det fortsatt 0-0, og kampen måte avgjøres på straffer.

Aarønes hadde kniven på strupen og måtte score på Norges femte og siste, men bommet på det avgjørende sparket fra ellevemetersmerket.

- Det husker jeg veldig godt. Siden Kina og USA skulle spille finalen rett etterpå, var det 90 000 mennesker på tribunen. Jeg var helt knust. Jeg ødela for laget, og det var først og fremst det som gikk gjennom hodet mitt. Det var jeg som var avgjørende for at Norge tapte VM-bronsen. Det satt lenge i, og det er helt klart mitt verste sportslige minne.