Skjulte tegn: Barnet ditt blir mobbet
Et ulykkelig barn holder ofte det hemmelig for foreldrene. Og noen typer mobbing er vanskelig for voksne å oppdage. Nå røper ekspertene de sikreste tegnene som bør vekke bekymring - og hvilke tiltak som er mest effektive.
Mobbing hindrer opplevelsen av å høre til og å være en viktig person i fellesskapet, enten det er på skolen, i barnehagen, på fritiden eller på nett, ifølge Redd Barna.
I Dagbladets mobbeprosjekt «Dagbladet mot mobbing», ble det avslørt at 58 000 barn mobbes på skolen.
En rekordstor økning. 11 500 flere enn året før.
Ifølge Elevundersøkelsen, er risikoen størst på barneskolen. I Dagbladets mobbeportal, kan du sjekke mobbetallene i din kommune.
Holder hemmelig
Psykolog og professor Thormod Idsøe ved institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo, har forsket på konsekvensene av mobbing.
Han forteller at jo eldre barna og tenåringene blir, jo mer tøffere kan miljøene bli.
Og barn holder gjerne vanskelige ting skjult for foreldrene.
Noen føler på skam ved å bli et offer og hakket på, andre vil ikke bekymre foreldrene sine. Få vil tyste - være en «snitch».
- Frykt for at ting blir verre, gjør at mange barn velger å holde tett om hva som foregår. Jo større trusselen oppleves, jo større sammenheng har dette, som at mobberne skremmer offeret til å ikke si ifra til noen voksne, sier han.
Ulykkelig barn: Tegnene
Mobbing og ulykkelighet kan være mye forskjellig, og stamme fra milde, til mer alvorlige problemer. Dette er vanskelig å vite uten å snakke med barnet.
Derfor oppfordrer Idsøe til å se etter forandringer i atferden.
Det er nemlig en rekke ulike ting som kan avsløre at et barn er ulykkelig, eller blir mobbet. Særlig fravær av glede er sentralt, forteller han.
- Barnet er mer hjemme, og kan få problemer med å danne relasjoner. Det er også vanlig at negative tanker og mobbing går utover selvbildet. De skylder på seg selv og føler seg mer misfornøyde med den de er, eller hvordan de ser ut.
Om barnet ditt kan krysse av på en eller flere av disse punktene, bør du prate med barnet ditt - og med skolen, mener Idsøe.
- Sliten om morgenen
- Har vanskelig for å dra på skolen, eller vil kanskje ikke dra i det hele tatt
- Har vondter, som i magen eller hodet, eller føler seg kvalm
- Slutter å gå ut med venner og isolerer seg
- Mister matlyst
- Mer innesluttet og trist
- Dårligere skoleprestasjoner over tid
- Kortere lunte. Blir mer irriterte enn vanlig, og kan eksplodere fortere over bagateller
- Manglende glede over aktiviteter som pleide å være morsomme
- Dårligere konsentrasjon
- Lekser er et større tiltak en tidligere
- Mer misfornøyd og selvkritisk
- Mobbing gir konsekvenser for hvordan barnet utvikler seg videre. Men barn er ulike på sårbarhet. Både genetikk og hva de har vært gjennom tidligere i livet - hva slags omsorg de har fått - spiller inn på hvor robuste de er, sier psykologen.
Det samme gjelder i hvilken grad de får støtte fra andre venner og familie, og relasjonen til skolen og læreren.
- Hvis støttefaktorene er gode, oppleves det som mer beskyttende for barnet.
Ikke gå i fella
Dersom barnet ditt opplever atferdsendringer og nedstemthet, er det viktigste du som forelder gjør å snakke med barnet ditt.
Har du utviklet en god relasjon, vet du hvilke knapper du skal trykke på for akkurat ditt barn.
Det du absolutt ikke må gjøre, er å ikke ta barnet ditt på alvor, eller bagatellisere problemene, ifølge psykologen.
- Bortforklaringer, å si at «sånt måtte vi også tåle da vi var barn», er ikke til hjelp. Se på totalen, og prøv å forstå. Det er det aller viktigste.
Idsøe oppfordrer også til å melde bekymring til skolen. Prat med kontaktlærer, forklar hvordan det er hjemme og spør om de har merket noe, og be om de kan følge med.
- Noen velger å bytte skole, er det en god løsning alltid?
- Man må veie opp gevinsten av det å miste klassemiljøet, læreren og de vennene man har, mot å bytte og gå ut i en usikkerhet.
- Se det i sammenheng med hvor alvorlig trusselen er og hvordan du vurderer skolens mulighet til å få slutt på dette. Det er et drastisk skritt, men i noen tilfeller er det kanskje eneste mulighet.
Et alternativ er at den som mobber bytter skole, det har man etter loven anledning til om man ikke greier å stoppe mobbingen med andre tiltak.
- Men dersom det er skolekulturen som er problemet vil heller ikke dette være løsningen.
Får store konsekvenser
Hvordan et barn preges av mobbing avhenger av mange forhold og faktorer, og med genetikk og miljøet rundt.
Men det er entydig svar fra forskning om at mobbing har konsekvenser - både på kort og lengre sikt.
- Det er etablert sammenheng med angst, depresjon, skolevegring, spisevansker, selvmordstanker og selvmordsforsøk, i forbindelse med mobbing.
Noen barn får også traumatisk stress som følge av mobbing.
Ifølge Idsøe er det tre symptomer som røper dette.
1. Påtrengende minner: Barnet plages mer eller mindre hele tiden av tanker om det vonde som har skjedd.
2. Unngåelse: Bruker energi på å unngå steder og personer som minner om det vonde. Dette er en strategi som er hemmende.
3. Konstant fysiologisk aktivering: Nervesystemet er alltid i kampmodus - slik som når du skal til tannlegen.
- Det er ingen tvil om at dette er alvorlig. Forskning viser at det kan forstyrre utviklingen til barnet på lang sikt.
- For at det skal gå bra er det derfor viktig å avdekke og stoppe mobbingen så snart som mulig, og iverksette støttende tiltak om nødvendig, sier Idsøe.
- Ikke overkjør
Familieterapeut Stine Odden Hagen, er enig med psykolog Thormod Idsøe: Endring i atferd er det tydeligste signalet på at noe ikke er som det skal være.
- Det bør vekke bekymring om barnet har blitt mer irriterte eller stille, sover dårligere, eller endrer atferd i forhold til andre søsken, som at de mobber sine egne søsken eller trenger økt oppmerksomhet fra voksne.
Det behøver ikke å bety at barnet ditt blir mobbet om disse trekkene dukker opp, men det er viktig å prate sammen, sier Hagen.
Still åpne spørsmål, som «hva har vært fint med dagen, og dårlig?». Ikke bare ja og nei-spørsmål, oppfordrer hun.
- Det er også viktig å ta ting i barn sitt tempo. Vi voksne kan overkjøre litt om vi blir bekymret, og det kan skape dårlige følelser. Det er en balanse, men ha tett dialog med skolen og forsøk å være i øyehøyde med barnet ditt.
Tiltak som hjelper
For å være med og forebygge utenforskap, mener familieterapeuten det kan være viktig å hjelpe dem med å bygge et nettverk og relasjoner.
- Vær på tilbudssiden og inviter andre barn fra klassen hjem. Da får man sett hvordan barnet er én til én med andre.
- Om barnet ditt blir mobbet, kan de bli helt den samme igjen etterpå?
- Det er nok mange foreldres frykt at de ikke skal ha noen venner, og hvordan de vil påvirke dem. Noen klarer seg bedre enn andre, men man blir sårbar.
Det gjør noe med selvbildet og selvtilliten, forklarer hun. Man kan få plagsomme tanker, som «hvorfor akkurat meg?» og «hva er galt med meg?».
- Mobbing kan få alvorlige konsekvenser også. De som blir mobbet har økt risiko for psykiske problemer i voksen alder.
For å hjelpe dem, er det viktig å snakke sammen og finne ting de får mestring av, på andre arenaer.
- Vær til stede, en trygghet.
