Valg

Ukraina – et politisk laboratorium

Komiker-presidenten Volodymyr har fått et revolusjonært mandat fra folket. Gå til krig mot korrupsjonen.

ET STREIF AV HÅP: Ukrainas nye president Volodymyr Zelinskyj har nå også nasjonalforsamlingen i ryggen. Foto: AFP / NTB Scanpix
ET STREIF AV HÅP: Ukrainas nye president Volodymyr Zelinskyj har nå også nasjonalforsamlingen i ryggen. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Igjen er den helt ferske nasjonen Ukraina et politisk laboratorium. Søndagens valg til nasjonalforsamlingen, radaren, ga den nyvalgte skuespiller-presidenten Volodymyr Zelenskyj rent flertall i parlamentet. Etter at mer enn 90 prosent av stemmene er talt opp har Zelenskyjs parti Folkets tjener 251 av 424 mandater i nasjonalforsamlingen. Det er første gang siden Ukrainas selvstendighet i 1991 at presidenten har et flertall av lovgiverne bak seg, og det gir Zelenskyj politisk styringsfart.

Både i presidentvalget for tre måneder siden, og i parlamentsvalget sist helg stemte de rundt 45 millioner ukrainerne på en bølge av håp. Håp om at Zelenskyj skal være mannen som bryter den onde sirkelen av styrtrike oligarker som legger rammene for politikken med penger og korrupsjon. Med nesten 70 prosent av de nye representantene som helt ferske, er de ikke – i hvert fall ikke ennå – en del av denne onde sirkelen. Mer enn det, de er valgt på et program der krig mot korrupsjon er den aller viktigste saken. Det gir håp om at Ukraina kan bryte ut av sirkelen der penger og personlig berikelse altfor ofte har vært politikkens motivasjon og drivkraft.

Det gir håp, men er langt fra noen garanti, for at Ukraina kan bryte ut av sin onde sirkel. Ukraina har hatt to revolusjoner bare i vårt korte århundre. Den i 2004 var tatt fra ikkevolds filosofiens lærebok, mens den i 2014 var voldelig med mer enn 100 drepte. Krig mot korrupsjon var en viktig drivkraft i begge revolusjonene, og begge gangene stanget Det nye regime hodet i veggen i en kombinasjon av svak politisk styring fra svake presidenter, og motstand fra dem som tjente for mye på sammenblandingen av penger og politikk.

Denne gangen er det i hvert fall litt annerledes. I 2004 og 2014 dreide revolusjonene seg i stor grad også om de store motsetningene mellom øst og vest i Ukraina. Zelenskyjs appell kan se ut til å ha bygget ei bru over denne kulturelle avgrunnen, og samlet ukrainerne i kampen mot en felles fiende – korrupsjonen. Det er denne tunge børen av håp som den helt uerfarne Zelinskyy og hans flokk på 251 helt ferske parlamentarikere har tatt på sine skuldrer. Med sine blanke ark har de en mulighet til å lykkes på en måte som ingen tidligere har hatt i Ukraina. Men nettopp de blanke arkene kan føre til at også Zelinskyj og hans flokk stanger hodet i veggen av korrupsjon.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.