VAR MED PÅ Å LAGE INFORMANTINSTRUKS: Det framstår rett og slett som om Jensen har vært med på å lage regler for andre som han aldri tenkte gjaldt for ham selv. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
VAR MED PÅ Å LAGE INFORMANTINSTRUKS: Det framstår rett og slett som om Jensen har vært med på å lage regler for andre som han aldri tenkte gjaldt for ham selv. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Eirik Jensen langer ut mot «det rigide systemet» for å redde seg selv

Briste eller bære.

Kommentar

Eirik Jensen er langt mer offensiv i vitneboksen nå enn det han var i Tingrettens behandling av saken mot ham. Den gang hadde han mange unnvikende, manglende og dårlige svar på påtalemyndighetens spørsmål om informantbehandling, telefoner og økonomi. Han hadde ikke lest noen sakspapirer, og var uforberedt på mye av det han ble spurt om.

Jensen og hans forsvarere har brukt tida fram til Lagmannsrettens behandling godt. Nå står han oppreist i retten og har svar på det meste. Jensen innrømmer regelbrudd og svarte inntekter, men går også langt i å kritisere systemet han blir holdt opp mot.

Spesialenhetens leder Jan Egil Presthus har selv gjort utspørringen av Jensen disse første to dagene. Han borer i informantinstruksen, som klart sier at det skal være to politifolk på hvert eneste møte med informanter og at all informasjon skal registreres. Jensen var selv med på å utforme det første regelverket i oslopolitiet rundt dette, og i retten er det framlagt skriftlige forslag fra ham om utvidelse av instruksen.

Da Jensen begynte å jobbe opp mot kilder i kriminelle miljøer, fantes ikke disse reglene. Og som Anders Rasch-Olsens masteroppgave i politivitenskap fra 2009 viste, var det på den tida slik at de fleste informantbehandlere unnlot å registrere informanter og valgte å se bort fra mindre lovbrudd hos informantene.

Det var åpenbart behov for en opprydning, og siden den gang har Rasch-Olsen både skrevet læreboka for informantbehandlere og overtatt Jensens gamle jobb som sjef for SO, oslopolitiets hemmelige avdeling for spesielle operasjoner.

Selv har Jensen åpenbart ikke fulgt informantinstruksen i sitt forhold til Cappelen. Politimannen framholder at storsmugleren etter ei stund ble nedgradert fra informant til kilde og derfor ikke blir omfattet av det omfattende regelverket. Men han innrømmer også at han har valgt å operere på andre måter enn det regelverket tilsier. Jensen var en operativ politimann som ville være på gata og ikke foran pc-en, så han forklarer at han rett og slett ikke hadde tid til å følge reglene.

Det framstår rett og slett som om Jensen har vært med på å lage regler for andre som han aldri tenkte gjaldt for ham selv, når han langer ut mot det han kaller «det rigide systemet».

Presthus er konsis og pedagogisk når han stiller spørsmål om Jensens kontantøkonomi, og han går rolig fram. Retten får detaljer om biinntekter fra alt fra dykking til motorsykkelsalg i ganske stort omfang. Jensen skal til og med ha solgt valper i Sverige for 50 000 kroner etter en såkalt «tjuvparing» av hunder.

Spesialenheten har som kjent gjort en kontantstrømsanalyse som sannsynliggjør at Jensen har hatt mer penger enn han har tjent, derfor er omfanget av pengegaver fra politimannens mor og antall biler og motorsykkel sentralt for saken.

Jensen svarer rolig og konkret, om en svart økonomi i et omfang som slett ikke sømmer seg for en politimann. Håpet er åpenbart at det skal redde ham. Tiltalen gjelder verken informantinstruksen eller skatteunndragelse. Og nå innrømmer Jensen at han mistenkte at Cappelen var kriminell, men at han valgte å ikke undersøke det.

– Jeg har endret meg ganske betraktelig fra tingretten. Nå har jeg blitt forhåpentlig klarere i huet, har lest alle sakspapirene og forberedt meg godt sammen med mine forsvarere, sa Jensen i retten onsdag.

Han har sagt han vil legge alle kortene på bordet. Nå får det briste eller bære.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.