Trond Giske:
De blir aldri kvitt ham
Trond Giske er for smart til å starte noe nytt parti.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forsvarssjefen har den beste analysen av Trond Giskes strategi. Eirik Kristoffersen kan ikke så mye om politikk, påsto han da vi satt i studio sammen med Giske i Avisruden på TV 2 Nyheter forleden. Vi snakket om Nidaros sosialdemokratiske forum og at enkelte medlemmer var blitt både forbauset og frustrerte da de oppdaget at de hadde meldt seg inn i Arbeiderpartiet.
- Jeg er ikke så god på politikk, men jeg er ganske god på hvordan man skal lage opprør og hvordan man skal drive motstandskamp. Det er jo klassiske ting, altså politikk, sa Kristoffersen.
Både Giske selv, programleder Elin Ludvigsen og jeg smilte med seerne da Kristoffersen beskrev den tidligere Ap-kronprinsen som en slags geriljaleder:
- Det er viktig å ha en lokal maktbase eller en lokal oppslutning. Hvis du skal ta en hovedstad, da må du starte et annet sted. Du må starte i fjellene eller på landsbygda, så må du bevege deg og skape en bevegelse. Og så kan du etterhvert bli en maktfaktor også nasjonalt.
Nå er geriljakrigen i gang.
Få norske politikere skriver så mange hjertelige julekort eller har danset med så mange gamle damer på fylkesårsmøter som Trond Giske. En gang gikk jeg gjennom lobbyen på Oslo plaza etter Nobelkonserten sammen med Giske, og han hilste på så mange med navns nevnelse og takk for sist på så kort tid at jeg bare vet om Jens Stoltenberg og Bill Clinton som kan være i nærheten av å gjøre det samme. De tre deler ikke bare evnen som gode nettverksbyggere, men også som glitrende debattanter og detaljorienterte pragmatikere.
Trond Giske har vært politiker siden han var midt i tenåra. Han har vært statsråd i tre departementer, nestleder og utpekt kronprins i Arbeiderpartiet. Helt siden han var AUF-leder har det vært sagt om Giske at han jobber målrettet for å bli partileder og statsminister. Men det har også lenge gått andre rykter, som ikke er like flatterende.
Giskes fall ble et av de bratteste i norsk politisk historie. Metoo traff verden i 2017, og i januar 2018 måtte Giske gå av som nestleder etter at partiet slo fast at han hadde brutt deres retningslinjer mot seksuell trakassering. De fleste ville lagt seg flat og gitt opp, da de mistet tilliten som møysommelig var bygd opp gjennom mange tiår. Men ikke Giske. Han har hele tida nektet for å ha begått seksuell trakassering, selv om han har innrømmet enkelte av sakene det ble varslet om. Og så snart han var ute av partiledelsen, begynte Trond Giske å jobbe for et comeback.
Det ble bråk, gang etter gang. Ett år etter fallet forsøkte Trond Giske å bli nestleder i Trøndelag Arbeiderparti. Da det ikke lyktes, ble han innstilt som styremedlem og medlem av arbeidsutvalget. Men rett før fylkesårsmøtet gikk Giske på Bar Vulkan, og selv om VGs dekning var et overtramp, førte det som skjedde der til at comebacket ble avlyst. Sommeren etter kjørte Giske rundt i Nord- og Midt-Norge med en liten rød campingvogn og drev valgkamp, formodentlig både for partiet og seg selv.
I 2020 forsøkte Giske seg igjen, denne gang ble han innstilt som ny fylkesleder. Da ble det levert inn et helt nytt varsel, om en sak fra 2014. På fylkesårsmøtet fikk ikke Giske noe nytt verv, men meldte at han heller ikke ville stille til gjenvalg som stortingsrepresentant. Han holdt det som ble tolket som en avskjedstale, mens AUF marsjerte ut av salen i en sterk og samlet protest. Men de ble ikke kvitt ham.
Giskes vei tilbake ble et lite og sovende lokallag. Han har blåst liv i Nidaros sosialdemokratiske forum, som på kort tid har blitt landets suverent største lokallag. Han tok over som leder før jul i 2021, og har siden da vervet flere tusen nye medlemmer. Suksessen har ført til spekulasjoner om kanskje Giske ville starte sitt eget parti.
For Arbeiderpartiet ville det vært mye lettere hvis Trond Giske startet et eget parti. Men det er han for smart til å gjøre. Han er ikke interessert i én periode på Stortinget som et enmannsprosjekt, hans vei til makt går gjennom Arbeiderpartiet.
Giske minner mer om en ladejarl, når han fra sitt rike i Trondheim åpent utfordrer regjeringen. Der har han gjennom sine mange medlemmer nå igjen formell makt, nylig brukt til å bytte ut valgkomiteens foretrukne lederkandidat. På årsmøtet lyktes han også å få plass i kommunepartiets styre, dog som tredje vara og fordi Nidaros´nestleder trakk seg på selve møtet.
Makt møter motmakt. Siden Nidaros-medlemmene er spredt utover landet, reagerer mange på at de skal få bestemme så mye i Trøndelag. Landsmøtet i vår vil antakelig endre vedtektene og begrense lokallagets makt, i den grad denne er basert på folk som bor i andre kommuner enn Trondheim.
Vedtektsendringene ble ikke satt i gang for å stoppe Trond Giske, men opprinnelig initiert for å svekke AUFs store makt internt i partiet. Pikant nok er ungdomspartiet også Giskes sterkeste motstander i førsøket på å gjenreise sin makt. Der endel voksne politikere kanskje tenker at metoo gikk litt langt, har ungdommen satt tydelige grenser.
Giske kjemper med nebb og klør mot vedtektsendringene, for at hans medlemmer skal gi Trøndelag flere delegater på landsmøtene. Mens landsstyret møttes i Oslo, holdt han ekstraordinært lagsmøte og pressekonferanse i Trondheim. Det nytter neppe, Giske synes langt unna noe flertallsvedtak på vårens landsmøte. Mens han talte i Trondheim, stemte fylkeslaget hans for vedtektsendringene i et enstemmig landsstyre. Ivrige Giske-tilhengere vil starte lokallag i andre kommuner, men ikke bare er fraksjonsvirksomhet en formell dødssynd i Ap, det er også kommunene selv som bestemmer sine lag.
Veien tilbake til partitoppen er lang, og motstanden mot Giske internt i Arbeiderpartiet er fortsatt stor. Men opprøret er i gang, og det er bråkete. Og som forsvarssjefen sa det:
- Trond Giske er jo en erfaren politiker, han vet jo hva han gjør.
