I India trodde statsminister Narendra Modi at han hadde kontroll på coronaviruset. Så i februar åpnet han opp skoler, og mye av samfunnet. Nå er det 350 000 registrerte nye tilfeller av viruset hver dag. Sykehusene er for lengst fulle. Og oksygen er mer etterspurt enn noe annet på svartebørsen. En såkalt «dobbelt mutant» er oppdaget, og bekymrer forskerne. Men det verste er at testkapasiteten utenfor de store byene er så dårlig at epidemiologer sier de frykter at det virkelige tallet smittede hver dag kan være fra 10 til 30 ganger så høyt som det offisielle, altså et sted mellom tre og ti millioner smittede hver dag. Det er i så fall vanvittig, selv i et land med 1, 4 milliarder innbyggere.

Da er man ute å kjøre. Eller sykle. Uten at det hjelper. For de familiene som nå kommer til sykehusene - med bil eller sykkel - med sine syke, møter som oftest stengte dører, og et kaos av håpløshet. Det er mangel på leger, pleiere, senger, blod, medisiner, og oksygen. Og da hjelper det ikke om man har både bil og sykkel. Man er uansett like langt.

Det skulle ikke være sånn. I februar vedtok statsminister Narendra Modis hindunasjonalistiske parti (BJP) en resolusjon der de hyllet ham som en visjonær som hadde «bekjempet» coronaviruset. I slutten av januar sa Modi selv dette: