Corona i India:
Politisk show og doble mutanter
India er nå pandemiens episenter. Det skyldes et smart virus, og ikke fullt så smarte politikere.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I India trodde statsminister Narendra Modi at han hadde kontroll på coronaviruset. Så i februar åpnet han opp skoler, og mye av samfunnet. Nå er det 350 000 registrerte nye tilfeller av viruset hver dag. Sykehusene er for lengst fulle. Og oksygen er mer etterspurt enn noe annet på svartebørsen. En såkalt «dobbelt mutant» er oppdaget, og bekymrer forskerne. Men det verste er at testkapasiteten utenfor de store byene er så dårlig at epidemiologer sier de frykter at det virkelige tallet smittede hver dag kan være fra 10 til 30 ganger så høyt som det offisielle, altså et sted mellom tre og ti millioner smittede hver dag. Det er i så fall vanvittig, selv i et land med 1, 4 milliarder innbyggere.
Da er man ute å kjøre. Eller sykle. Uten at det hjelper. For de familiene som nå kommer til sykehusene - med bil eller sykkel - med sine syke, møter som oftest stengte dører, og et kaos av håpløshet. Det er mangel på leger, pleiere, senger, blod, medisiner, og oksygen. Og da hjelper det ikke om man har både bil og sykkel. Man er uansett like langt.
Det skulle ikke være sånn. I februar vedtok statsminister Narendra Modis hindunasjonalistiske parti (BJP) en resolusjon der de hyllet ham som en visjonær som hadde «bekjempet» coronaviruset. I slutten av januar sa Modi selv dette:
- Med made-in-India løsninger kontrollerte vi spredningen av viruset og forbedret vår helse-infrastruktur. Vår forskning på vaksiner har gitt et vern ikke bare til India, men til mange andre land i verden.
Tre måneder etter kneler altså helse-infrastrukturen, og Indias store farmasøytiske industri er ikke i stand til å kunne produsere noe i nærheten av de vaksinene landet trenger, og er I hvert fall ikke i stand til å hjelpe andre land med vaksiner, slik Modi lovet. I stedet får nå India akutt hjelp fra blant annet USA og Storbritannia som bidrar med AstraZeneca-vaksiner man selv ikke bruker, oksygen og puste-utstyr.
Hva gikk galt? Kontrollen begynte for alvor å glippe i mars. Smittekurven gikk til himmels. Og mens smitten fortsatte å gå til himmels i april, så drev Modi og hans høyre hånd og innenriksminister Amit Shah valgkamp i Vest-Bengal med sine nesten 100 millioner innbyggere. Det var massemøter uten munnbind og avstand i stedet for smittebekjempelse og ny nedstenging, slik Modi gjorde med en viss suksess under pandemiens første bølge for et år siden. Amit Shah drev valgkamp i 12 av de første 18 dagene i april, mens Modi offentlig skrøt av hvor mange mennesker han trakk til sine valgkampmøter.
14. april og dagene før var også en god dag for viruset, enten det bare var én av mutantene, eller dobbelt-mutanten. Hinduer og sikher var samlet for å feire sitt nyttår, og muslimene feiret begynnelsen på ramadan. For hindunasjonalistene i BJP var dagen hellig, og i byen Haridwar var det samlet et sted mellom en og tre millioner mennesker i det som beskrives som verdens største religiøse festival, med rituell vask i Ganges. Mens viruset spredte seg på sitt mest aggressive var valgkamp og feiring av hinduistiske høytider viktigere enn smittebekjempelse og nedstenging.
Åpningen av samfunnet etter at pandemien ifølge propagandaen var nærmest bekjempet, var en katastrofe. Mange indere bor i overbefolkede slumstrøk der det er umulig å holde sosial distanse. Menneskene her må dessuten jobbe for å ha mat på bordet. Imens begynte middelklassen i byene, som lenge hadde holdt sosial distanse, å leve som normalt, og blant annet gå ut for å spise.
Alt mens regjeringen så ut til å tro på sin egen suksesshistorie, og oppfordret til å samle folk på politiske massemøter og i religiøse pilegrims-prosesjoner. Statsminister Modi ser ut til å være ute av stand til å korrigere kursen etter at han i januar erklærte at «vi ikke bare løste våre egne problemer, men hjalp også verden til å bekjempe pandemien».
Den autoritære statsministerens hybris - hans overmot - har satt India tilbake, og gjort landet til det nye episenteret for pandemien. Det er nå mer smitte i landet enn det var i USA på sitt verste, og bare ti prosent av befolkningen har fått første dose av vaksinen. Balansen mellom åpning av samfunnet og graden av vaksinering har vært skjev. Viruset lar seg ikke slå tilbake av politiske slagord eller religiøse besvergelser. Og i India så er det sterkere enn selv Modis hindu-nasjonalisme.
