Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Tidenes korrupsjonssak i idretten

Hun røpet alt på TV

Nesten seks år etter at Liliya Shobukova fortalte om svindelen i en sjokkerende TV-dokumentar, er det blitt rettssak av den største skandalen i internasjonal idrett.

BETALTE OG FORTALTE: Den russiske maratonstjernen Liliya Shobukhova måtte betale millioner til friidrettslederne sine for å få beskyttelse for eget dopingbruk. Så fortalte hun alt om svindelen på tysk TV. Det la grunnlaget for den store rettssaken som starter i dag. FOTO: AP/Charles Rex Arbogast.
BETALTE OG FORTALTE: Den russiske maratonstjernen Liliya Shobukhova måtte betale millioner til friidrettslederne sine for å få beskyttelse for eget dopingbruk. Så fortalte hun alt om svindelen på tysk TV. Det la grunnlaget for den store rettssaken som starter i dag. FOTO: AP/Charles Rex Arbogast. Vis mer

DET var en hardpakket TV-time fylt med trusler, bestikkelser og dop. Da TV-dokumentaren «How Russia Makes Its Winners» kom på tyske ARD desember 2014, hadde sportsverdenen knapt sett maken.

En etter en stod russiske idrettshelter fram på fjernsyn og fortalte hvorfor de hadde vunnet så mye mens sportsgiganten Russland snart skulle tape alt. Det var et journalistisk mesterverk signert gravejournalisten Hajo Seppelt, og startet den største svindelavsløringen noensinne i internasjonal idrett.

Snaut seks år seinere har vi sett for mye til å bli sjokkert. All denne svindelen er blitt så hverdagslig at det er lett å glemme at det er denne første gruppen juksere fra denne historiske TV-dokumentaren som går inn i rettssalen i dag.

UTESTENGELSE: Russland risikerer å bli utestengt fra all idrett i fire år for brudd på dopingreglementet. Landets håndballstjerner forsøker å ikke fokusere på dette under VM. Video: Rødt Kort. Vis mer

Da begynner saken i Paris mot de seks fremstående russiske, franske og senegalesiske friidrettslederne som sviktet sporten totalt.

HVORFOR de sviktet, har du sikkert allerede sett på TV. Dette dreier seg igjen om makt og grådighet.

Filmen starter med den rørende historien om ekteparet Yulia Stepanova og Vitaly Stepanov som måtte gå i dekning i USA for det bakspillet de hadde vært med på. Og så i samme dokumentar kommer nærbildene av den langt mer kyniske langdistansestjernen Liliya Shobukhova som hadde betalt for å få vinne videre med sitt manipulert blod. Og etterpå røpet alt for åpent kamera.

Det er Liliya som er utgangspunktet for denne franske, sivile rettssaken mot eks-toppene i friidretten.

HISTORIEN hennes ble introdusert slik på TV dengang:

- Alt startet mot slutten av 2 011; i desember. Det russiske friidrettsforbundet tok kontakt med oss. De sa at vi var i trøbbel. OL-starten i London 2012 var i fare, fortalte Liliya som da plutselig var blitt en feiret internasjonal maratonløper med en rekke triumfer i de største konkurransene og verdens nest beste tid med råsterke 2.18,20 på distansen.

- Jeg måtte betale 150 000 euro for å løse disse problemene. Gjorde jeg det, skulle jeg få være med i OL.

LILIYA SHOBUKHOVA gjorde det. I januar 2 012 ble pengene tatt ut av kontoen hun og mannen disponerte. Så fløy paret fra hjemstedet Beloretsk ved grensa til Kasakhstan til Moskva for å gi beløpet til den russiske friidrettssjefen Valentin Balakhnichev og landslagstreneren Alexei Melnikov:

- De sa at alt skulle bli OK, fortalte hun.

Det ble det også.

I hvert fall så lenge marantonstjernen betalte.

DET hun betalte for å holde skjult, var et opplegg for bloddoping som en stund gjorde henne nesten uslåelig; før årsaken til den raske framgangen ble avslørt.

Hun tjente godt på seire i Chicago og London, og hadde en ekstrem fartsøkning. Den siste kilometeren i Chicago maraton 2 009 ble klokket inn på 2.49. Ingen kvinne har løpt raskere enn det underveis på denne distansen.

Som tidligere baneløper på kortere distanser spurtet hun også godt, men alle disse kvalitetene hadde dessverre flere forklaringer. Liliya Shobuhovas blodverdier var et par sesonger av en annen verden.

NETTOPP blodverdiene ble et problem da friidretten omtrent samtidig begynte å kontrollere utøverne ved hjelp av såkalte «biologiske pass». De unormale variasjonene i Liliyas rekordhøye blodverdier ble synlig for etterforskerne.

I hendene på feil folk, kan slike private helseopplysningene bli tilnærmet et verdipapir.

Og den gang satt det virkelig feil folk i ledelsen av det internasjonale Friidrettsforbundet (IAAF).

DA den franske doktoren Gabrielle Dolle; øverste faglige anti-doping-ansvarlige i IAAF, oppdaget Lilyas abnormale blodverdier, var svindelen i gang. Den omfattet den internasjonale friidrettspresidenten Lamine Diack og sønnen hans Papa Massata Diack som hadde fått jobben som markedssjef i sporten.

I dette tilfellet var markedet toppledelsen i det russiske friidrettsforbundet. Spørsmålet var hvor mye de kunne tenke seg å betale for at friidretten tok seg god tid med blodprøvene til Liliya Shobuhhova og flere andre av Russlands stjerner.

Det viste seg å være mye; under forutsetning at også den russiske friidrettssjefen Valentin Balakhnicev og hovedtreneren Alexei Meinikov fikk sin personlige del av transaksjonen.

DE seks tiltalte i denne saken krangler fortsatt om størrelsen på beløpene. I utgangspunktet skulle det uansett bli litt til alle.

Bare når det gjelder beskyttelsespengene for Liliya Shobukhova er det dokumentert uttak på over 3,5 millioner kroner. Etter at hun betalte for å få være med i London-OL 2012 steg prisen til det dobbelte for at blodprøvene hennes ble liggende i IAAF-hovedkvarteret i Paris slik at hun også fikk med seg VM på hjemmebane i Russland 2013. Så fikk hun etter avtale en nasjonal dopingdom året etter mens hun ellers var gravid.

MEN Liliya var bare en brikke i et stort felles opplegg mellom IAAF og de russiske lederne. Ifølge tiltalen omfattet avtalen hele 23 utøvere som måtte betale mellom 100 -og 600 000 kroner hver for sin OL -og VM-deltakelse.

Vitner i saken mener også at de internasjonale friidrettslederne hadde tilsvarende opplegg med utøvere i Tyrkia og Marokko; to land med samme triste dopinghistorie.

DET pikante i denne saken stopper ikke der. De franske påtalemyndighetene har varslet at det vil bli lagt fram dokumentasjon for at Lamine Diack også forhandlet med sentrale russiske statsmyndigheter med direkte linje til Vladimir Putin.

Det rimer med resten av den russiske svindelen fram mot vinter-OL i Sotsji der dopingmetodene først ble testet på friidrettsstjernene. Det statlige jukset begynte systematisk omtrent på dette tidspunktet, og har heller ikke fått sin avslutning. Utestengelsen av all russisk idrett som ble vedtatt av Verdens Antidopingbyrå (WADA) i fjor, er jo anket av russerne til Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS). Meningen var å starte den rettssaken nå, men alt er blitt virus-utsatt til november.

DET betyr at de to russiske friidrettslederne får sin sivile dom før CAS starter på saken mot Russland. Det kan ha en viss betydning fordi minst en av hovedpersonene går igjen.

Ifølge tiltalen presenterte Lamine Diack selve masterplanen i denne svindelen for daværende sportsminister Vitaly Mutko; Putins nære venn, på et eget møte i november 2 011. Altså bare noen uker før Liliya Shobutkhova fikk beskjed fra sine egne ledere om at «de hadde fått et problem».

er problemet flyttet til de seks tiltalte. Bare tre av dem møter i retten. Papa Massata Diack rømte hjem til Senegal og blir ikke utlevert, mens de to russerne sitter trygt i hjemlandet.

Alle er forlengst dømt ut av friidretten. Den en gang så mektige friidrettspresidenten Lamine Diack som styrte sporten i 16 år, er ute for livstid. I tillegge har 87-åringen ventet i husarrest i Paris de siste fire årene for sin sivile straff. Det er stusslig for en gammel mann som hevder at han trengte disse pengene fra Russland for å hjelpe en venn til å bli valgt som president i Senegal.

Her er aktørene spredd over hele verden. Det gjør at corona-viruset truer saken. I tolvte time har Papa Massata Diack bedt om utsettelse fordi hans to advokater ikke finner fly fra Senegal til Frankrike.

Eller kanskje fordi det gjelder å skyve på sannheten mest mulig.

Grådighet har uansett ingen grenser.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!