MISTER OL: CAS' dom på 18 måneder gjør at Therese Johaug mister OL i Pyeongchang. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
MISTER OL: CAS' dom på 18 måneder gjør at Therese Johaug mister OL i Pyeongchang. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Johaug-saken

Slik er antidopingrutinene innen norsk idrett: - Ansvaret ligger alltid hos utøveren

Langrennssjef Vidar Løfshus, toppidrettssjef i Friidrettsforbundet Håvard Tjørhom og sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen gir et innblikk i deres rutiner. Sistnevnte mener ansvaret alltid ligger hos utøveren.

(Dagbladet): Tirsdag offentliggjorde CAS sin dom i Therese Johaug-saken. 29-åringen fikk en utestengelse på 18 måneder, og går dermed glipp av OL i Pyeongchang i februar.

I dommen legges det vekt på at Johaug har utvist liten skyld, men at ansvaret likevel i hovedsak er hennes og at hun burde sett dopingadvarselen på pakken.

Under et punkt i dommen skriver også dommerne i saken at lege Fredrik Bendiksen og burde vært enda mer på alerten etter saken til Martin Johnsrud Sundby kort tid før.

«Saken burde ha gjort at Bendiksen var enda mer årvåken og dobbeltsjekket alle omstendigheter før han ga medisinsk råd til en av forbundets beste utøvere,» står det i dommen.

Ikke indirekte kritikk

Langrennssjef Vidar Løfshus sier til Dagbladet at Skiforbundet ikke har tolket dette som indirekte kritikk mot forbundets rutiner.

- Vi tolker det ikke som noe annet enn at de har innsett at det er en tabbe fra Bendiksen der og da. Med den CV-en han har ... Sånne ting ligger i ryggmargen hans, sier Løfshus.

Det var et stort fokus på rutinene i Skiforbundet etter saken til Martin Johnsrud Sundby i fjor. Han ble dømt for brudd på dopingreglementet ved to anledninger, da han fikk i seg for mye salbutamol gjennom astmamedisin. Saken fikk stor oppmerksomhet, og rutinene ble gjennomgått.

Blant annet ble det satt ned en egen granskningsgruppe som skulle gå gjennom Skiforbundets rutiner. Den slo fast at det ikke fantes noen kritikkverdige forhold rundt diagnostiseringen av astma eller behandling av sykdommen hos norske utøvere.

- Alltid utøverens ansvar

Dagbladet har kontaktet sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen og toppidrettssjef i Friidrettsforbundet Håvard Tjørhom, for å få et innblikk inn i deres rutiner.

Tiedemann Hansen ønsker ikke å vurdere Skiforbundets antidopingarbeid, men forteller åpent om Sykkelforbundets rutiner.

- Først og fremst så må du ha fullført «ren utøver»-programmet for å sykle på landslaget. I tillegg har vi en etisk policy som vi følger opp, men den går på mer enn antidoping. Dessuten så er det jo et mye tøffere testregime for våre utøvere enn det jeg leser det har vært i andre grener, sier Tiedemann Hansen til Dagbladet.

- Hvor mye ansvar er det syklistene har?

- De har hele ansvaret. Ingen bør være i tvil om at det er utøverens ansvar uansett hvilken idrett det er snakk om. Det å legge skylda på leger, fysioterapeuter eller hva enn det er, har vært en av sykkelsportens store utfordringer gjennom åra. Hva de får i seg er utøverens ansvar, det er helt åpenbart at det er sånn det skal være.

Tiedemann Hansen forteller at utøvere kan få problemer med mat når de er ute på reise, og drar fram Contador-eksempelet. Noen ganger får de meldinger fra Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) med varsel mot å spise biff på ulike områder i verden.

- Hva er det dere ber utøverne om å sjekke?

- Den største utfordringen er at man er nøye på hvor man kjøper eventuelle kosttilskudd. Nå fraråder vi alle våre utøvere om å bruke det, men vi vet jo at noen bruker det. Da må man være nøye på at det kjøpes i Norge og ikke i utlandet. Man skal ikke kjøpe noe i utlandet hvis man ikke er hundre prosent sikker på hva det er, sier sykkelpresidenten, og fortsetter:

- Mye av kosttilskuddet kan være forurensa. Vi er livredde for at man skal få en uforskyldt dopingdom på grunn av bruk av forurensa kosttilskudd.

SYKKELPRESIDENT: Harald Tiedemann Hansen. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
SYKKELPRESIDENT: Harald Tiedemann Hansen. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet Vis mer

- Ansvarlig for å tilrettelegge

Håvard Tjørhom, toppidrettssjef i Friidrettsforbundet, ønsker heller ikke å vurdere Skiforbundets rutiner.

- Alle våre utøvere og de i støtteapparatet skal ha utført «ren utøver»-programmet til Antidoping Norge. Vi har også et helseregistreringsprogram kalt «Spartanova» der utøverne ukentlig skal fylle inn informasjon. Dette er for at medisinsk koordinator skal ha oversikt over eventuelle helsemessige utfordringer. De har en tett dialog, sier Tjørhom til Dagbladet om deres rutiner.

- Ellers så sender vi inn våre samlings- og konkurranseplaner til Antidoping Norge slik at de vet til enhver tid hvor vi befinner oss og kan planlegge sitt arbeid rundt prøving.

- Hva ber dere utøverne gjøre på egen hånd?

- Når det kommer til kosttilskudd og slikt så ber vi utøverne kun bruke det som er godkjent av Olympiatoppen og som er meldt inn. I tillegg så har utøverne våre individuell meldeplikt, sier toppidrettssjefen.

Det er Antidoping Norge og Det internasjonale friidrettsforbundet som tar initiativ til dopingprøver, men utøverne og forbundet har et ansvar hvis det settes norsk rekord.

- Da skal vi gjøre utøverne tilgjengelig for dopingprøver innen 24 timer. Det er Antidoping Norge som avgjør om de sender folk, sier Tjørhom.

Hvis en rekord settes, men utøverne svikter i å gjøre seg tilgjengelige, strykes resultatet.

TOPPIDRETTSSJEF: Håvard Tjørhom. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
TOPPIDRETTSSJEF: Håvard Tjørhom. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer

Hvor mye ansvar ligger hos utøveren ved et eventuelt brudd?

- Nå har ikke jeg vært borti et brudd på reglementet, men det føler jeg man burde vurdere fra sak til sak, selv om utøverne har det endelige ansvaret. Vi som forbund har også et ansvar for å være med på å tilrettelegge slik at et brudd ikke skjer, sier Tjørhom.

Disse endringene er gjort

Når det gjelder lista over endringer som er gjort i kjølvannet av de to sakene, sier Løfshus at lista er nærmest «utømmelig».

Det var stor fokus på bruken av forstøverapparatene i etterkant av Sundby-saken, og regelverket nordmennene sier de misforsto. Løfshus sier de sluttet å bruke astmamedisinen Ventoline (som inneholder salbutamol) i forstøver.

- Vi oppfordret også WADA til å gjøre disse reglene klarere - slik at man uavhengig av nasjonalitet ikke skulle havne i samme situasjon, sier Løfshus.

I tillegg ble altså dette granskningsutvalget satt ned, som fikk fullt innsyn i alt Skiforbundet gjorde i forbindelse med helse og medisin.

- Det er ganske unikt ikke bare i nasjonal, men også internasjonal sammenheng, at man får totalt innsyn på den måten. I tillegg har vi satt ned ei lang liste med tiltak. Etter at Therese-saken kom har vi satt ned en signeringsprotokoll for all uttak av medisin, rutiner for dobbeltsjekk ved unntaksvis kjøp av medisin i utlandet, og rutiner for håndtering av medisinkoffert. I tillegg har vi innført et nytt journalsystem som det er jobbet med over mange år, og helsesertifikat for utøverne, sier Løfshus.

Utøverne er nøyere

I tillegg nevner han de nye utøverkontraktene, som tydeliggjør utøverens objektive ansvar.

- Den jobben som har vært gjort av Skiforbundet de siste 10 månedene, er en jobb som vil være med og hjelpe norsk og internasjonal idrett, tror Løfshus.

Kort tid etter Sundby-saken slo altså Johaugs positive dopingprøve ned som ei bombe. To saker på kort tid er alvorlig.

Løfshus sier at utøverne har blitt enda nøyere på å kontrollere medikamenter og hva de har i seg.

- Etter Sundby-saken var det stort fokus på utøverens ansvar til å følge dopingreglementet. Og det gikk rett på det punktet i utøverkontrakten som har med utøverens og legens ansvar å gjøre. Det er mange av utøverne som har sagt at de har vært svært nøye på å kontrollere etter den saken, sier Løfshus.