Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Johanne. Arve. Benjamin. Andrine.

Å stå opp mot rasisme er både viktigere og vanskeligere enn på lenge.

DREPT FORDI HUN IKKE VAR HVIT: Johanne Ihle-Hansen ble skutt av stebroren Philip Manshaus 10. august. Etterpå forsøkte han å begå massedrap på muslimer. Foto: Privat / NTB scanpix
DREPT FORDI HUN IKKE VAR HVIT: Johanne Ihle-Hansen ble skutt av stebroren Philip Manshaus 10. august. Etterpå forsøkte han å begå massedrap på muslimer. Foto: Privat / NTB scanpix Vis mer
Kommentar

Johanne Ihle-Hansen ble drept fordi hun ikke var hvit – av stebroren Philip Manshaus. Etter drapet i familiens hus i Bærum, dro han til den lokale moskeen for å begå massedrap.

– Vi har nå fått bekreftet at hun ble drept som en direkte følge av at hun var av det siktede oppfatter som av en annen rase, sa politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby til pressen tirsdag ettermiddag.

Vi har altså hatt nok et rasistisk motivert drap i Norge. Johanne Ihle-Hansens navn står nå sammen med Benjamin Hermansen og Arve Beheim Karlsen som historiske påminnelser om hvor galt det kan gå når vi lar hatet vokse.

Arve var som Johanne adoptert, og ble i 1999 jaget til døden i Sogndalselva av ungdom som ropte «Drep negeren!». Benjamin Hermansen ble to år seinere drept av nynazister i Oslo. Den gang samlet titusener av oss seg til fakkeltog gjennom byen, og A-laget av norske artister stilte på minnekonsert.

SE TV: Johanne Zhangjia Ihle-Hansen ble drept lørdag. Rektor ved skolen hun gikk på, forteller at elevene er i sjokk og sorg etter hendelsen. Reporter: Øystein Andersen. Foto: Christian Roth Christensen. Video: Christian Wehus / Dagbladet Vis mer

Listen over ofre ble mye lenger 22. juli 2011. Andrine Bakkene Espeland og alle som ble drept før henne på Utøya og i regjeringskvartalet ble drept av en gjerningsmann med liknende ideer som Manshaus. Da samlet vi oss til rosetog, og snakket om hvordan kjærlighet er sterkere enn hat.

Etter terroren i Bærum har finansministeren beskyldt medlemmer av moskeen for å snikislamisere Norge, og slik sørget for at vi har brukt mer tid på å diskutere håndhilsing enn rasisme. Så langt har ingen invitert til fakkeltog for Johanne.

Også jeg kjenner på nummenhet. Hvor mye lidelse klarer vi å ta inn? Hvordan angriper vi egentlig hat?

Kampen mot rasisme er både viktigere og vanskeligere enn på lenge. Det er det særlig to grunner til.

Først: Rasismen tar nye former. Nazistene som kler seg i uniform og marsjerer i gatene er mer synlige enn på mange år, men de er i mindretall. Høyreradikale terrorister er velkledde, unge menn på vestkanten av Oslo, som radikaliseres på nett, med ideologier de i stor grad selv klipper og limer sammen av biter fra andre.

Rasistisk hat i dag retter seg mot både hudfarge, religion og etnisitet – og mot representanter for majoritetssamfunnet, som holdes ansvarlige for økt mangfold. Høyreekstreme hater gjerne både kvinner, muslimer og afrikanere. Noen hater jøder, andre er Israel-venner. Gamle konfliktlinjer vekkes til live og pares med nye konspirasjonsteorier. Miljøene møtes i større grad virtuelt enn IRL – i den fysiske verden.

Disse miljøene er derfor vanskeligere å få øye på og holde øye med enn nynazistene på nittitallet. Politiet fikk tips om både Manshaus og Breivik, men selv om antall tips nå eksploderer er det ikke lett å vite hvem som kan utføre vold og ikke. Det offentlige jobber i et komplisert landskap når det finansierer forskning for å forstå og lager handlingsplaner mot jødehat, muslimhat og voldelig ekstremisme. Og for lærere, naboer og foreldre er det ikke lett å vite når dårlige holdninger blir så alvorlige at man bør varsle og be om hjelp.

Den andre grunnen til at det er så vanskelig å jobbe mot rasisme er at vi vet hvordan hatet næres. Det er det vanskelig å snakke om.

Ordet rasisme er blitt så belastet av vi i pressen knapt tør bruke det. Når forskere nøkternt beskriver hvordan muslimhat er rasisme, møtes de med påstander om utvanning og aktivisme. Rasisme forkledd som islamskepsis har beveget seg fra marginale grupper til den brede, politiske debatten. Konspirasjonsteorier næres av en debatt der grupper settes opp mot hverandre og ord kjent fra høyreradikale sfærer brukes av framtredende politikere.

Å stå opp mot rasisme betyr at man må ta avstand ikke bare fra raseteorier og voldsbruk, men også fra konspirasjonsteorier, hverdagsrasisme og påstander om at mennesker har bestemte egenskaper på grunn av grupper de er født inn i.

Det betyr å ta den ubehagelige samtalen i et familieselskap – hvis en onkel eller nevø påstår at regjeringen konspirerer med arabiske stater om å la muslimer overta Europa. Og si klart fra om at det er uakseptabelt når finansministeren og andre statsråder bruker ord som nører opp under en slik forestilling.

Johanne, Benjamin, Arve, Andrine, Tore, Mona og alle de andre ofrene fortjener at vi gjør som befolkningen i Brumunddal gjorde på nittitallet, som fakkeltoget og minnekonsertene og i rosetogene. Vi sto, og vi kan stå opp, mot rasisme. Det er lettere sagt enn gjort.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media